Er jeg ikke fri?

31 Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine
disipler. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» 33 De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» 34 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. 35 En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.

Er jeg ikke et fritt menneske? Er vi ikke alle frie mennesker? Klart vi er det – tenker vi ofte, men er det nå så sikkert? Akkurat det samme spørsmålet stiller apostelen Paulus i 1 Kor 9,1. «Er jeg ikke fri?» Ja, egentlig er det ikke et spørsmål fra hans side. Paulus trenger ingen bekreftelse på friheten han har i Jesus. For - Sannheten har gjort Paulus fri. Sannheten om seg selv, men også sannheten om Jesus.

Synden blir noen ganger trukket frem som frihetssymbol nummer en! Men synden er mange ganger et frihetssymbol - også når vi ikke er klar over det. For - når er det egentlig at vi føler oss frie? Er det ikke nettopp når vi får lov til å gjøre akkurat det som passer oss, uten å måtte ta hensyn til lover og regler? Føler vi oss ikke frie når vi gjør ting uten å spørre andre om hva de måtte mene eller føle? Dette oppleves ofte som uavhengighet. Derfor er sannheten om synden så vanskelig å oppdage.

Men - sannheten om synden er at den alltid binder oss. Friheten som synden lokker oss med, er i realiteten et fengsel. For – «den som gjør synd, er slave under synden» (Joh 8,34). Dette er realiteter som står fast uansett hva du og jeg måtte mene, føle eller tenke om dette.

De som roper etter frihet fra alle normer, tror at de er frie - helt til de oppdager at normløsheten er den mest krevende av alle normer. For da gjelder jungelens lov. De sterkeste eller de mektigste vinner, på bekostning av - kanskje deg eller meg.

Det som er så alvorlig, er at synden binder oss med én knute om gangen. For - det som skjer over tid, det som skjer litt etter litt, skjer ofte umerkelig. Vi legger ikke merke til at det skjer noe med oss. Vi forandrer oss, men vi legger ikke merke til det selv. Vi tror at alt er som det skal være, selv om symptomene er aldri så tydelige - for andre. Vi begynte med å ta de gale valgene i det små, mer eller mindre frivillig! Men snart har vanen bundet viljen.

For - i Rom 7,19 leser vi at: Det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Synden har altså bundet oss med én knute om gangen. Og etter hvert er det blitt mange knuter. Vi kjenner på at hverdagen er blitt vanskelig, men klarer ikke å finne den gode løsningen. Vanen har bundet viljen.

Den onde har lang erfaring i å narre oss. Han gjør oss svaksynte slik at vi ikke ser sannheten om oss selv og våre behov for frelse. Det er ikke uten grunn at Den onde kalles for «løgnens far» (Joh 8,44). Men uansett hva Den onde sier til oss, så er det bare sannheten om oss selv og sannheten om Jesus som kan sette oss fri.

Så ser vi kanskje at det ikke finnes så mange muligheter når alternativene først er kommet på bordet.

Bønn for dagen
Gud, vår frigjører, du løser oss fra syndens og dødens makt. Vi ber deg: Fri oss fra egenrådighet, så vi overgir oss til friheten i din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen