Inngåelse av ekteskap
Kirken lærer at Gud har innstiftet ekteskapet, men ser på selve ekteskapsinngåelsen som en juridisk ordning, ikke som et sakrament. Den kirkelige delen av ekteskapsinngåelsen består av skriftlesning og forbønn. Ekteskapsinngåelse etter kirkens ordning består av to deler: den juridiske del med selve ekteskapsinngåelsen, og den kirkelige del med skriftlesning og forbønn.
Minst en av brudefolkene skal tilhøre den norske kirke.
Presten kan dessuten nekte å vie brudefolkene dersom en av dem er skilt, og den tidligere ektefellen er i live. Det skal være to vitner til stede ved ekteskapsinngåelse (forlovere).Den kirkelige handlingen:
Fra 1.mai 2004 ble det innført et nytt vigselrituale som gjelder for alle vigsler i Den norske kirke. Den mest tydelige forskjellen fra den gamle vigselsordningen er at selve vigselsløftet mellom ektefellene nå er plassert helt mot slutten av seremonien, mens den tidligere var helt i starten. Det er også mange flere alternative bibeltekster og bønner å velge mellom når ritualet skal settes opp, og det åpnes for at gjester i bryllupsfølget kan delta i seremonien både med skriftlesing og med ulike kulturelle innslag.
Etter den nye ordningen kan brudeparet også sette fram ønske om at vigselen blir feiret i en ramme av en nattverdgudstjeneste. En taler da om en brudemesse. Prestene kan gi nærmere informasjon om dette.
Brudepar som henvender seg til Askøy kirkekontor for avtale om vigsel, vil få utlevert en brosjyre der hele ritualet, med aktuelle valgmuligheter, er trykket. Før vigselen blir dette gjennomgått av brudeparet sammen med presten som forretter vigselen.
Minst en av brudefolkene skal tilhøre den norske kirke.
Presten kan dessuten nekte å vie brudefolkene dersom en av dem er skilt, og den tidligere ektefellen er i live. Det skal være to vitner til stede ved ekteskapsinngåelse (forlovere).Den kirkelige handlingen:
Fra 1.mai 2004 ble det innført et nytt vigselrituale som gjelder for alle vigsler i Den norske kirke. Den mest tydelige forskjellen fra den gamle vigselsordningen er at selve vigselsløftet mellom ektefellene nå er plassert helt mot slutten av seremonien, mens den tidligere var helt i starten. Det er også mange flere alternative bibeltekster og bønner å velge mellom når ritualet skal settes opp, og det åpnes for at gjester i bryllupsfølget kan delta i seremonien både med skriftlesing og med ulike kulturelle innslag.
Etter den nye ordningen kan brudeparet også sette fram ønske om at vigselen blir feiret i en ramme av en nattverdgudstjeneste. En taler da om en brudemesse. Prestene kan gi nærmere informasjon om dette.
Brudepar som henvender seg til Askøy kirkekontor for avtale om vigsel, vil få utlevert en brosjyre der hele ritualet, med aktuelle valgmuligheter, er trykket. Før vigselen blir dette gjennomgått av brudeparet sammen med presten som forretter vigselen.
Forslag til salmer og musikk:
Forslagene nedenfor er ikke fullstendige. Andre salmer og annen musikk kan være aktuell. I utgangspunktet er det salmer fra en av kirkens godkjente salmebøker som skal synges som en del av det kirkelige ritualet.
Fra Norsk Salmebok:
669: Kjærlighet fra Gud
670: La huset bli bygget på Ordets klippegrunn
301-302: Lovsyng vår Herre
586-587: Lovsyng Herren, han er nær
272: Hellig, hellig, hellig
268: Herre Gud, ditt dyre navn og ære
570: Syng for Herren, hele verden
763: Den blomstertid nå kommer (vers 1-3)
727:Guds kjærleik er som stranda og som graset
223: Kjærlighet er lysets kilde
299-300: Nå la oss takke Gud
529: Om alle mine lemmer
611: Vi syng med takk og glede
Fra Salmer 1997:
41: Himlen blåner for mitt øye
88: Jeg vil gi deg, o Herre, min lovsang
98: Guds godhet sang i sinnet
99a/b: Herre, du som kaller på oss alle
114: Dine løfter er mange, din trofasthet stor (vers 1 + 4-5)
Forslag til musikk
”Tradisjonell” musikk:
Mendelsshon: Bryllupsmarsj
Wagner: Brudekoret
Andre ”klassikere”:
Clarke: Trumpet voluntary/The prince of Denmarks
Purcell: Trumpet Tune
Nordraak: Purpose
Bruremarsj frå Seljord
Brureslått frå Øre
Bruremarsj frå Nordmøre
Ektepar som har inngått ekteskap for borgerlig myndighet, kan siden anmode om kirkens forbønn.
Forslag til salmer og musikk:
Forslagene nedenfor er ikke fullstendige. Andre salmer og annen musikk kan være aktuell. I utgangspunktet er det salmer fra en av kirkens godkjente salmebøker som skal synges som en del av det kirkelige ritualet.
Fra Norsk Salmebok:
669: Kjærlighet fra Gud
670: La huset bli bygget på Ordets klippegrunn
301-302: Lovsyng vår Herre
586-587: Lovsyng Herren, han er nær
272: Hellig, hellig, hellig
268: Herre Gud, ditt dyre navn og ære
570: Syng for Herren, hele verden
763: Den blomstertid nå kommer (vers 1-3)
727:Guds kjærleik er som stranda og som graset
223: Kjærlighet er lysets kilde
299-300: Nå la oss takke Gud
529: Om alle mine lemmer
611: Vi syng med takk og glede
Fra Salmer 1997:
41: Himlen blåner for mitt øye
88: Jeg vil gi deg, o Herre, min lovsang
98: Guds godhet sang i sinnet
99a/b: Herre, du som kaller på oss alle
114: Dine løfter er mange, din trofasthet stor (vers 1 + 4-5)
Forslag til musikk
”Tradisjonell” musikk:
Mendelsshon: Bryllupsmarsj
Wagner: Brudekoret
Andre ”klassikere”:
Clarke: Trumpet voluntary/The prince of Denmarks
Purcell: Trumpet Tune
Nordraak: Purpose
Bruremarsj frå Seljord
Brureslått frå Øre
Bruremarsj frå Nordmøre