Når et barn blir født på Askøy, får foreldrene tilsendt en brosjyre fra Kirkekontoret: ”Gratulerer med den nyfødte”. Sammen med brosjyren følger et skjema som fylles ut og returneres til kirkekontoret med nødvendige opplysninger før dåp skjer.
På Askøy er det vanligvis dåp i annenhver gudstjeneste i hver av kirkene, men det arrangeres noen få ekstra dåpsgudstjenester noen ganger i året. Dåpen skjer normalt ganske tidlig i gudstjenesten i kirkene våre. Det er vanlig at noen fra hvert dåpsfølge kommer inn i kirken i prosesjon når gudstjenesten starter sammen med dåpsvert, klokker, av og til noen konfirmanter som assisterer, og selvsagt også sammen med forrettende prest.
Dåpen – en gave
Åpningsordene i dåpsliturgien framhever dåpen som en gave, som løfte og som inngang til fellesskap både lokalt og globalt. Bibelens mest kjente vers blir lest: ”For så høyt har gud elsket verden at han gav sin sønn den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv (Evangeliet etter Johannes 3, 16).
Dåp og bekjennelse
Før selve dåpshandlingen ber presten foreldre og faddere om å reise seg. Deretter blir det sagt hva som er foreldrenes og faddernes spesielle oppgave:
Dere som i dag bringer dette barnet til Kristus, skal være vitner om at ha/hun er døpt til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Sammen med denne menighet og hele vår kirke får dere del i et hellig ansvar: å be for barnet, lære det selv å be, og hjelpe det til å bruke Guds ord og Herrens nattverd, for at det kan bli hos Kristus når det vokser opp, likesom det ved dåpen blir forenet med ham.
Deretter reiser alle i kirken seg og bekjenner den kristne tro.
En voksen dåpskandidat blir spurt om han eller hun sammen med den kristne menighet vil bekjenne forsakelsen og troen som de blir døpt til. Den trosbekjennelsen som blir brukt, ble utformet allerede på 300 tallet, og brukes hver søndag i kirker over store deler av verden.
Korstegn og hilsen
Presten spør om navnet til barnet eller nevner den voksnes navn. Deretter tegner presten et kors over brystet til barnet og leser en hilsen som ble brukt i den gamle israelittiske gudstjenesten: ”Gud bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid”.
Presten spør om foreldre og faddere ønsker at barnet skal bli døpt, og den som bærer barnet svarer ja. Selve dåpen skjer ved at presten øser vann tre ganger over hodet til barnet eller den voksne, i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn.
Etter dåpshandlingen følger en fredshilsen der presten legger hånden på hodet til den døpte. Dåpshandlingen avsluttes med en takk til Gud for gavene og løftene i dåpen, og ved at menigheten sammen ber Herrens bønn, Fader vår. Barnet har ved dåpen fått lov å kalle Gud for sin himmelske Far.
Oppdrag fra Jesus
Jesus døpte ikke, men utfordret mennesker han møtte til å være sammen med ham og følge ham. Ved barnedåp kommer dette tydelig fram i den ene teksten som blir lest om Jesus som tar barna inn til seg og velsigner dem (Evangeliet etter Markus 10 13-16). Etterfølgere til Jesus fikk i oppdrag å gi dåpen videre til mennesker over hele verden og å undervise om Guds gode vilje med menneskenes liv. Den andre bibelteksten som blir lest handler om dette (Evangeliet etter Matteus 28 16-20).
Liturgiene for barnedåp og voksendåp kan lastes ned her: http://www.kirken.no/?event=doLink&nodeID=19867
Faddere
Barnet skal ha minst 2, høyst 6 faddere; de må ha fylt 15 år. Foreldrene kan ikke være faddere. Minst to av fadderne må være til stede ved dåpshandlingen. Fadderne påtar seg viktige oppgaver når det gjelder barnets kristelige oppdragelse, og må velges med dette for øye. Det er prestens ansvar å se til at valg av faddere svarer til disse forutsetninger. Som faddere kan bare velges personer som er medlem av Den norske kirke, eller andre kristne som ikke forkaster barnedåpen. Dersom det oppstår spørsmål om å utelukke som fadder et medlem av Den norske kirke, skal saken forelegges for biskopen.
Konfirmanter
Unge som ønsker å bli døpt i løpet av konfirmasjonstiden, bør vanligvis døpes etter ordningen “Dåp av voksne”. Dersom de ikke har nådd den religiøse myndighetsalder, anses innmelding til konfirmasjon også å omfatte tillatelse fra foreldrene eller den som har foreldremyndigheten, til at vedkommende døpes. For konfirmanter dette er aktuelt for, oppfordres det til så tidlig som mulig å ta kontakt med konfirmantprest eller kateket.
