Jesus kaller Guds folk til medlidenhetens tjeneste

4. søndag i treenighetstiden
Andakt av Erling Kopperud
Dagens tekst: Matt 9,35-38

35 Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage. 36 Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. 37 Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. 38 Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»

Hva var Jesu hensikt da han trådte offentlig fram i en alder av 30 år? Hvordan så han på de menneskene han møtte? Hva var hans grunnleggende strategi? Det vanligste er å tenke at Jesus kom til verden for å sone våre synder. I en individualistisk vekkelseskristendom er dette et altoverskyggende tema. Men Jesus hadde en videre strategi enn dette.

Helt fra Jesus valgte sine 12 disipler hadde han en plan om noe annet og større. Han ville grunnlegge et nytt gudsfolk på jorden. Dette folket skulle utgjøre det Jesus kalte Guds rike. Riket skulle omfatte mennesker fra alle folk og steder. Når disiplene, etter Jesu oppstandelse, forvandles til apostler, er det Guds rike det handler om. Det riket som er og som kommer. Guds rike er gjenopprettelsens rike. I dette riket får mennesket noe av paradislivet tilbake. Synden er sonet. Mennesket lever fritt i Gud og med Gud, og med håpet om et evig liv.

Jesus ser sin egen gjerning som begynnelsen på dette riket. Når han ser folkemengden, får han inderlig medfølelse med dem. Han vil så gjerne at de skal få del i det hemmelige gudsriket, det som skal sanke de forkomne og hjelpeløse menneskene inn ved tidenes ende. Men hvordan skal det skje? Oppgaven synes umulig. Jesus har bare disse tolv å stole på. Han trenger mange flere. Verdens åker er endeløs. Jesus sier: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.

For mange mennesker er begreper som endetid og innhøsting knyttet til ord som dom, og kanskje også straff. La oss derfor legge merke til hvilken sinnstilstand Jesus var i da han uttalte disse ordene om høstens herre. Det står at han syntes inderlig synd på folkemengden. Ordene kommer også i en sammenheng hvor Jesus har utført sin helbredende gjerning i byer og landsbyer.

Det er altså ikke en straffende og hevngjerrig person som taler om høstens herre. Ordene er sagt av Jesus, han som gikk omkring og gav menneskene tilbake noe av det de hadde mistet, ved å hjelpe dem med helseplager, sykdommer og annet, men kanskje aller mest ved å se dem og ta imot dem slik de var.

Evangeliet er budskapet om Jesu nærvær hos alle som leter etter håp og søker en trøst som varer. Som kristne er vi kalt til en medlidenhetens tjeneste. Vi er kalt til å reise opp, gi støtte og bruke milde ord og ikke til å frata menneskene deres verdighet og håp for fremtiden.

Bønn for dagen
Ydmyke Herre, Jesus Kristus, du valgte fattigdom og fornedrelse. Vi ber deg: Led oss inn på kjærlighetens vei, så vi ikke søker verdens rikdom, men tar vårt kors opp og følger deg, du som med din Far og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.