Jesus og Nikodemus

2. søndag i treenighetstiden
Andakt av Oddvar Johan Jensen
Dagens tekst: Joh 3,1-13

1 Det var en mann som het Nikodemus. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer. 2 Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.» 3 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» 4 «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?» 5 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. 6 Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd. 7 Undre deg ikke over at jeg sa til deg: ‘Dere må bli født på ny.’ 8 Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.» 9 «Hvordan kan dette skje?» spurte Nikodemus. 10 Jesus svarte: «Du er en lærer for Israel og vet ikke det? 11 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. 12 Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske? 13 Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, *som er i himmelen•.

Det var et underlig møte dette, møtet mellom Jesus og Nikodemus. Det skjedde om natten. Nikodemus var tydeligvis blitt så opptatt av denne merkelige og utfordrende mannen Jesus, at han ikke klarte å holde seg i ro lenger. Da han ikke våget å tre frem i fullt dagslys, ble det til at han snek seg av sted i ly av mørket. Samtalen han ønsket ble ikke slik han hadde tenkt seg. Han forstod ikke hva det skulle bety å bli “født på ny”, heller ikke å bli “født av Ånden”. Til slutt spør han bare: “Hvordan kan dette skje?” Svaret han fikk må ha gjort inntrykk. Johannes forteller at han også dukket opp flere ganger senere i Jesu liv. Det var han som til slutt kom med velluktende salve da Jesus skulle gravlegges.

Men hva var det Jesus sa til Nikodemus? Det er bare første del av svaret vi finner i evangelieteksten denne søndagen. Det peker på historien bak det Nikodemus slet med å forstå:

“Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen; det er Menneskesønnen, som er i himmelen.”

Nikodemus var skriftlærd og forstod sikkert hva Jesus siktet til med dette. Menneskesønnen er en himmelsk skikkelse som omtales hos profeten Daniel (7,13f):

Jeg så i mine nattsyner, og se!
– med himmelens skyer
kom en som var lik en menneskesønn.

Han fikk herskermakt, ære og rike
så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham.
Hans herskermakt er en evig makt
som ikke skal forgå.
Hans rike går aldri til grunne.

Det er som om Jesus taler i gåter. Nikodemus måtte sette bitene riktig sammen for å forstå. Å bli født på ny av vann og Ånd var det samme som å bli født inn i et annerledes rike. Det var et rike som under Menneskesønnens herredømme aldri skulle gå til grunne. Både Jesus og Nikodemus var høyst nærværende i Israel under romersk styre. Noen håpet på en politisk-militær oppfyllelse av den gamle profeti. I stedet setter Jesus den i forbindelse med det vi må forstå som en ny virkelighet, til sist en ny himmel og en ny jord. Og inngangen til denne nye virkelighet er altså ved dåpens under, gjennom “vann og Ånd”. Om vi så leser Bibelens siste bok, Johannes åpenbaring, som fortsettelsen av dette, så møter vi igjen menneskesønnen i hans rike. Om seg selv sier han: Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket. (Åp 1,17f)

Bønn for dagen:
Treenige Gud, Fader, Sønn og Hellig Ånd, vi takker deg for dåpen til ditt hellige navn, der vi blir født på ny av vann og Ånd. Styrk oss i troen på deg, så vi hver dag lever i dåpens nåde, og bringer evangeliet ut til alle folkeslag, du som lever og råder, én sann Gud fra evighet og til evighet.