Medfødt religiøsitet

Treenighetssøndag
Andakt av Maria Tveten
Dagens tekst: Apg 17,22-34

22 Da sto Paulus fram for Areopagos-rådet og sa:
        «Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. 23 For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud’. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere. 24 Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer reist av menneskehender. 25 Han trenger heller ikke noe av det som menneskehender kan tjene ham med. Det er jo han som gir liv og ånde, ja, alt til alle. 26 Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. 27 Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. 28 For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere har sagt: ‘For vi er hans slekt.’ 29 Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke. 30 Disse tidene med uvitenhet har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker, hvor de enn er, at de må vende om. 31 For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferd, ved en mann han har utpekt til dette. Det har han bekreftet for alle mennesker ved å reise ham opp fra de døde.»
    32 Da de hørte om oppstandelse fra de døde, gjorde noen narr av ham, men andre sa: «Vi vil gjerne høre deg tale mer om dette en annen gang.» 33 Så gikk Paulus fra dem. 34 Men det var noen som sluttet seg til ham og kom til tro. Blant dem var Dionysios fra Areopagos-rådet og en kvinne som het Damaris, og noen andre.

For en god del år tilbake var det en diskusjon mellom to kjente norske teologer om hvorvidt det var mulig å erfare Gud uten å kjenne ham i utgangspunktet. Hvis et menneske går tur på fjellet, uten noen kjennskap til Gud overhodet, vil han plutselig kunne erfare ham? Vil Gud kunne åpenbare seg for ham der og da?

Paulus reiste til Athen. Til kulturens, filosofien, poesien og språkets sentrum. Til verdens religiøse sentrum. For i Athen var det templer og altere overalt – og det ble sagt at hvis du dro til Athen, var det mer sannsynlig at du møtte på en gud enn et menneske.

Der, på Akropolis hvor Athens klokeste menn samlet seg, våget Paulus seg utpå: «Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse». Paulus anerkjente deres religiøsitet og så bekreftet han videre at den Gud dere søker finnes. «Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere.» Så forteller han om Gud. Han bruker poesien deres, han siterer diktene deres og møtte athenerne der de var, både fysisk og mentalt. Og de lyttet. For vi mennesker er grunnleggende religiøse.

Vi blir født med en åpenhet til verden, som siden snevres inn. Nyere hjerneforskning kan fortelle oss at i vår tid har den snevre og saklige høyre hjernehalvdelen fått vokse seg stor, på bekostning av den venstre hjernehalvdelen. Det må våre relasjoner, helheten og Gud betale for. Den delen av hjernen som ser sammenhenger og helhet, den venstre, har blitt neglisjert siden opplysningstiden og vekten har i hovedsak blitt tillagt detaljer og trang vitenskap. Slik har også plassen til Gud blitt snevret inn og det religiøse rommet har blitt betydelig mindre. Barn vokser ikke bare av seg sin religiøsitet, de føres inn i et stadig smalere og sekularisert samfunn, i økende grad styrt av høyre hjernehalvdel.

Filosofen Immanuel Kant sa følgende: «To ting fyller mitt sinn med stadig større undring og ærefrykt jo oftere og jo grundigere jeg tenker over dem: stjernehimmelen over meg og den moralske lov inni meg.» Hvem har satt stjernene på himmelen og hvem har laget samvittigheten i meg?

Athenerne følger Paulus og argumentasjonen hans fram til han begynner å fortelle om den oppstandne Jesus. Jesus som var død, men som vant over døden. Da mister han noen av de kloke hodene i Athen. For som Jesus, den oppstandne selv har sagt, så har Gud skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Den barnlige, umiddelbare, intuitive og tillitsfulle troen: At Gud er Gud, og Jesus Kristus er hans sønn og vår frelser. Tror du at en mann – alene oppå fjellet, uten kjennskap til Gud, vil kunne erfare, møte og kjenne ham?

Bønn for dagen
Treenige Gud, vår skaper, frelser og livgiver, vi ber deg: Opplys vår forstand, forny våre hjerter og gi oss en levende tro, så din kirke forkynner Kristi evangelium, du som lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.