Hvil dere litt!

3. søndag i påsketiden
Andakt av Tor Dag Kjosavik
Dagens tekst: Mark 6,30-44

30 Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. 31 Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang. 
    32 Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene. 33 Men mange så at de dro bort, og kjente dem igjen, og fra alle byene strømmet folk sammen til fots og nådde fram før dem. 34 Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han ga seg til å undervise dem om mange ting. 
    35 Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36 Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.»37 Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» 38 «Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» 39 Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. 40 Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti.41 Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. 42 Og alle spiste og ble mette. 43 Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. 44 Det var fem tusen menn som hadde spist.

I 1938 utga den kjente teologen og forfatteren Fredrik Wisløff en andaktsbok med tittelen «Hvil eder litt». Den ble trykket i 24 opplag og det ble solgt mer enn 124 000 eksemplarer av den. Den gamle rettskrivningen i tittelen får oss til å forstå at dette er en bok fra en svunnen tid. Det skulle allikevel ikke forundre meg om den fortsatt brukes som daglig andaktsbok i mange hjem. For selv om tittelen virker gammelmodig, er budskapet fortsatt like aktuelt – ja, kanskje enda mer aktuelt enn det var i mellomkrigsårene. Folk visste også den gang hva det ville si å ha det travelt, ja de måtte arbeide lenger for det daglige brød enn vi må i dag.

Men nye ord som er kommet til etter Wisløffs tid, sier ganske mye om vår situasjon. Vi har fått ord som «stress» og «tidsklemme», selv om antallet arbeidsdager per uke har gått ned og antallet fridager opp. Vi har lagt oss til en livsstil der de fleste har vanskelig for å få tiden til å strekke til for å komme over alle de gjøremål som dagene er fylt av.

Travelhet var imidlertid ikke et nytt fenomen på Wisløffs tid. Jesus og disiplene hans opplevde faktisk det samme, om enn på en noe annen måte. Utfordringen for Jesus og disiplene var ikke tidspress, men press fra en folkemengde som fulgte etter dem og der det stadig var noen som bad om hjelp. Mark 6,31 Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang.

Både Jesus og hans følge hadde behov for mat, hvile, ro og til å være alene uten krav og mas. Jeg ser for meg at de brukte mye tid både til bønn og til å studere Det gamle testamentet som var deres Bibel. Jeg er også overbevist om at dette er en god oppskrift mot det stresset som mange mennesker opplever i dag. Vi trenger alle tid til ro, til å være alene, tid til å tenke over livets mål og mening, tid til å be. Så får hver av oss finne ut hva vi skal kutte ut og kutte ned på. Kanskje vil «tidsklemme» da blir et ord som havner i glemmeboken.

I en salme fra 1970 heter det:
Kjære Gud, når eg bed, lat min tanke kvile i fred
frå alt stress i verda omkring og all uro for daglege ting.
Lat din kjærleik få trengje seg inn, slik at han kan forandre mitt sinn.
Lat oss alle som trur på ditt ord, vera saman i bøn for vår jord.

Bønn for dagen
Gode Gud, gi oss ro i sinnet og tid til å søke deg. Hjelp oss til å legge bort det unødvendige og bruke mer tid på det som virkelig betyr noe. La den store Mester vise oss hvordan vi skal søke hvile i ditt ord og vise omsorg for våre medmennesker når det trengs.  Amen