Mørke før lyset

Påskedag
Andakt av Magne Lerø
Dagens tekst: Joh 20,1-10

Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort.  2 Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»  3 Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven.  4 De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først.  5 Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven.  6 Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der,  7 og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv.  8 Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde.  9 Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. 10 Disiplene gikk så hjem.

En dyster stemning rådde der disiplene var samlet. De hadde med egne øyne sett at Jesus ble pint og spikret til et kors. Det var en brutal død. Men det var ikke bare sjokket og sorgen som plaget dem. De hadde sviktet Jesus i Getsemane da han ble fanget. Peter var bunnløst fortvilet over sitt svik. Tre ganger hadde han nektet for at han kjente Jesus for å redde sitt eget skinn. Skammen holdt på å kvele ham.
Da Maria kom stormene inn til dem og fortalte at steinen foran graven var tatt bort, fryktet de at tragedien rullet videre. Da de kom seg inn i graven, forsto de at det heldigvis ikke var snakk om et likrøveri. Dødens symboler, linklærne, lå igjen.
Påskedag snus alt på hodet. Nederlag vendes til seier. Lys fordriver mørket. Døden har ikke lenger det siste ordet. Der det er sorg, sprenger håpet seg fram.
Påskedag fullendes den troen Jesus snakket om, troen på at de livgivende krefter som slippes løs i verden påskedag, til slutt skal sette sitt preg på hele tilværelsen. Døden har tapt. Det onde er beseiret.
Gud vil ha oss til å tro – tro at livet vil seire til slutt, tro at den frykten vi kan kjenne på i møte med døden ikke vil ta knekken på oss, for Jesus har brutt dødens lenker. Den som tror, skal få merke det etter hvert.

Bønn for dagen
Kjære Gud, du som har gitt oss livet, la oss merke at du er oss nær når dødens krefter river i oss. La oss få leve i håpet om oppstandelse i våre liv. Amen.