Store ord

3. søndag i fastetiden
Dagens tekst: Luk 22,28-34
Andakt av Lars Hana

28 Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. 29 Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg, 30 for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner som dommere over Israels tolv stammer.   31 Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. 32 Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» 33 Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død.» 34 Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg».

Noen er villige til å ofre alt for en god sak, til og med livet. Hos andre er det bare store ord. Når det kommer til stykket, trekker en seg unna. Slik var det med Jesu nærmeste fortrolige, disippelen Peter.
Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død». Da Jesus ble arrestert, grep han riktignok et sverd og ville forsvare Jesus. Men da han så hvilken vei det bar, stakk han av.
Det er lett å identifisere seg med Peter. Vi vil det gode, men i praksis kan det være vanskelig, eller koste for mye. Historien om Peter sluttet ikke her. Evangelisten Markus forteller at da noen kvinner kom til Jesu grav påskedags morgen, var graven tom. De møtte en ung mann som gav dem en hilsen til disiplene der Peter ble nevnt spesielt (Markus 16,5-7).
Og i Johannesevangeliet fortelles det at Jesus viste seg for disiplene etter oppstandelsen (Johannes 21). Det skjedde mens de fisket ved Tiberias-sjøen. De spiste sammen, og etter måltidet tok Jesus Peter til sides. I samtalen som fulgte, viste Jesus ham tillit. Han som sviktet, ble møtt med tilgivelse.
Noe skjedde med Peter og disiplene. Da Jesus ble arrestert, var de redde og skjulte seg. Senere står de fram med stor frimodighet og forteller at de har møtt Jesus, han er stått opp. Peter er igjen lederen. Og denne gang tar han konsekvensen av sine store ord. Det ender med at han dør for sin tro.
Det nærmer seg påske. Det er der fortellingen om Peter og Jesus utspiller seg. I den sammenheng kan det være vel verdt å reflektere over noen ord Graham Green skrev i romanen «Makten og æren»: «Det var for denne verden Kristus døde. Jo mer ondskap man så og hørte rundt seg, desto renere skinte hans død. Det var altfor lett å dø for det som var godt og vakkert, for hjem og barn og sivilisasjon. Det var bare en Gud som kunne dø for de halvhjertede og fordervede».

Bønn for dagen
Allmektige Gud, du overvinner ondskapen. Vi ber deg: Vern oss mot det onde og sett oss fri, så vi kan leve som lysets barn, ved din Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.