Den hellige Josef av jorden

4. søndag i adventstiden
Andakt av Erling Kopperud
Dagens tekst: Matt 1,18-25

 Med Jesu Kristi fødselgikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de varkommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd.  Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket åføre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet.  Menda han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i endrøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg somdin kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, forhan skal frelse sitt folk fra deres synder.» Alt detteskjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,  og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss. Da Josef våknet avsøvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til segsom sin kone 2og levde ikke sammen med henne før hunhadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.

Den hellige Josef av jorden

Evangelisten Matteus gir oss julens evangelium med Josef, Jesu fosterfar, i hovedrollen.
Matteus forteller at Josef først ville skille seg fra Maria i det stille da han fikk vite at hun var med barn. En engel viste seg for ham i en drøm og overbeviste ham om det motsatte. Engelen ber også Josef om å gi barnet navnet Jesus. Lukas forteller om den hellige familie som drar til Betlehem, fordi Josef er av Davids ætt. Etter at barnet er født, viser engelen seg for Josef i to drømmer. I den ene drømmen får han beskjed om å flykte til Egypt for å komme unna Herodes, og i den andre drømmen får Josef beskjed om at familien nå kan vende trygt tilbake. Senere møter vi Josef bare en gang til i evangeliene. Det er hos Lukas, i fortellingen om Jesus som tolvåring i templet. I et dikt av Inger Hagerup sier hun at Josef ordløs vernet menneskets drøm og kaller ham den hellige Josef av jorden.
Den hellige familie er disse tre: Josef, Maria og Jesus-barnet. I kirkekunsten har Josef ofte blitt fremstilt som en person i skyggen. Han er den trofaste beskytteren og den dunkle drømmeren. Etter hvert fikk han også en egen plass i kirkekunsten. Der blir han fremstilt som tømmermann og håndverker. Noen ganger er den lille Jesus til stede i verkstedet. På altertavler kan vi noen ganger se Josef som den gode far som leier Jesus i hånden eller bærer ham på armen.
Det at Maria føder Guds egen Sønn, unnfanget ved Den hellige ånd, er noe som verken lar seg bevise eller motbevise. Vi er utenfor erfaringens og erkjennelsens grenser. I dette grenseområdet møter vi Josef. Han hører til i dunkelheten. Der vokser hans drømmer. Der utfolder han sin trofasthet, og der mottar han selve himmelgaven, Guds Sønn, født under våre livsvilkår som et virkelig menneske og sann Gud.
Vi er skapt i Guds bilde og vi er gjenstand for Guds oppmerksomhet, kjærlighet og omsorg. Så dyp var Guds lengsel etter mennesket at Han til sist valgte å tre frem som en av oss, i barnets skikkelse. I sentrum av dette frelsesdramaet finner vi to mennesker, Josef og Maria som blir Guds medarbeidere i det som vi på nynorsk kaller for «ikjøtinga» – at Gud ble menneske for å bli vår frelser.
Velsignet jul!

Bønn for dagen 
Jesus Kristus, GudsSønn, du steg ned til vår jord og ble født av Maria for å tjene oss. Vi berdeg: Gi oss ditt sinnelag, så vi ikke søker vårt eget, men tjener vår neste ogovergir oss til din kjærlighet, du som med din Far og Den hellige ånd lever ogråder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.