Nyttårsforsett

1. søndag i advent
Andakt av Maria Tveten

Dagens tekst (Matt 21,10-17): 10 Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» 11 Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» 12 Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker 13 og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.»
 14 På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. 15 Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget 16 og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest:
Fra småbarns og spedbarns munn
har du latt lovsang lyde!»
17 Så forlot han dem og gikk ut av byen, til Betania. Der ble han natten over.

 

Nyttårsforsett

Da jeg som barn lekte politi og røver, var det noen ganger vi hadde med et fristed for røverne. Hvis vi stod der, i det som nok kunne kalles en røverhule, kunne ikke politiet ta oss, vi var frie.

I søndagens tekst har Jesus et kraftig utbrudd mot tempelet og tilbedelseskulten der. Profeten Jeremia hadde et lignende utbrudd mot tempelet seks hundre år før Jesus hadde det. Ja også han roper ut at tempelet har blitt en røverhule. Utbruddet kom fordi Jeremia opplevde at folket røvet, for deretter å gjemme seg i tempelet. Tempelet var deres trygge havn, hvor de kunne be om tilgivelse, gjennom å kjøpe to duer og ofre dem, før de på nytt gikk ut og røvet. Tempelet var bare blitt som en røverhule, som en friplass hvor man var trygg, slik det var da vi lekte politi og røver.

Jesus blir skikkelig sint, når han ser pengevekslerne og bordet hvor duene selges. Han, som i så mange sammenhenger har sagt at vi må vende om, altså snu oss bort fra «røveriet» vårt og velge å ikke gjøre det mer. I stedet ser han at tempelet er en røverhule, et sted hvor man i bytte mot penger, kan få tilgivelse for syndene sine. Det er ikke det tempelet skal være! Det er ikke det som er tilbedelse!

Hva er «røveri»? På Jeremias tid var det faktisk å røve, å ta det som ikke tilhører en. På Jesu tid og i vår sammenheng er det overførbart til alt det som fjerner oss fra Gud. Slike forstyrrelser har de fleste av oss dessverre en del av.

Heldigvis ER Gud et fristed for røvere. Vi kan komme til ham, med vår synd og med vårt «røveri». For Gud er en Gud som tilgir. Han gir syndstilgivelse, men ikke syndstillatelse. Vi blir tilgitt, vi blir vist nåde på denne første søndagen i kirkeåret. Det er kirkens nyttår og er det nyttår så er det også muligheter for et aldri så lite nyttårsforsett. Å vende seg bort fra det som ødelegger og starte på nytt. Å velge å rydde bort mest mulig av det som står i veien for Gud og som fjerner oss fra ham.

For hvis vi tar bort noe av det som er overflødig, uviktig og ødeleggende, så vil det bli plass til noe annet. Nå er det tid for å gjøre klart for det som kommer. Det er klart til å rydde vei for Herren, for julemysteriet. Det er advent, det.

Bønn for dagen: Nådige Gud, du kommer oss i møte med frelse. Vi ber deg: Gi oss et nådens år der knuste hjerter blir hele, undertrykte blir satt fri og vi kan lovsynge din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.