Jesus – praktiker eller akademiker?

19. søndag i treenighetstiden
Andakt av Arve Hansen Haugland
Dagens tekst: Joh 7,14-17

 

Jesus – praktiker eller akademiker?

I Johannesevangeliet i kapittel sju står det slik: 14 Det var alt midt i høytiden (løvhyttefesten) da Jesus gikk opp på tempelplassen og begynte å undervise. 15 Jødene undret seg og sa: «Hvordan kan han ha slik kunnskap, han som ikke har fått noen opplæring?» 16 Jesus svarte: «Min lære er ikke min, men kommer fra ham som har sendt meg. 17 Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv.» (Joh 7,14-17).

Ikke så rart at jødene lurte og spurte for Jesus hadde jo først og fremst fått opplæring i tømrerverkstedet hjemme i Nasaret. Han hadde nok også fått opplæring i synagogeskolen, i Bibelen og annet, men antakeligvis ikke mer enn sine søsken og lekekamerater. Jesus var tilsynelatende først og fremst en praktiker. Men samtidig imponerte han altså med sin kunnskap. Jesus var ærlig om dette, han sa det slik: «Min lære er ikke min, men kommer fra ham som har sendt meg.»

Å være kristen er ikke noe som passer bedre for praktikere enn akademikere, eller omvendt. Tvert imot, uansett hvem vi er så er det å være kristen å høre til i et fellesskap hvor vi har fått en lære som kommer fra Gud.  Bibelen er den boka hvor Guds lære er skrevet ned. Og i Den norske kirke er vi enig om at kjernen i denne læren er det som blir sagt i de fem bekjennelsesskriftene våre; den apostoliske trosbekjennelse, den nikenske trosbekjennelse, det athanasianske symbol, Luthers lille katekisme og den Augsburgske konfesjon.

Jesus imponerte nok med akademiske ferdigheter der på tempelplassen, men han var svært opptatt av at læren måtte prøves ut i praksis; «Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv».

Luthers lille katekisme er kanskje det av bekjennelsesskriftene som best hjelper oss til å tenke og handle praktisk i møte med læren fra Gud.

Den første delen er om de ti bud og det dobbelte kjærlighetsbud. Budene er fine og gode, men det er først når vi lar budene styre vår måte å leve på at de blir viktige.
Den andre delen er trosbekjennelsen, hvor Luthers forklaring inspirerer oss til å la troen få betydning i vårt hverdagsliv.
Den tredje delen er bønnen «Vår Far», som er en vakker bønn Jesus læret oss å be. Men det er en bønn som ikke bare er ment å være vakker, men som skal hjelpe oss til å henvende oss til Gud med hele våre liv.
Den fjerde og femte delen er om dåpen og nattverden, hvor Gud bruker helt konkrete ting fra vår verden og våre liv for å berøre oss og frelse oss; vann, brød og vin.

Slik kan vi også, uansett om vi er praktiker eller akademiker, skjønne at læren er av Gud.

Bønn for dagen: Hellige Gud, du har skrevet din vilje i alle menneskers hjerte. Vi ber deg: Gjør oss faste i troen på deg, så vi hver dag tar imot den rettferdighet du gir oss i din Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.