Vår tro – Jesu makt

 

18. søndag i treenighetstiden
Andakt av Peter Johansen

Dagens tekst (Matt 8,5-13): 5 Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om hjelp. 6 «Herre», sa han, «tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter.» 7 Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.» 8 Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet. 9 For jeg står selv under kommando og har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han, og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han, og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.» 10 Jesus undret seg da han hørte dette, og han sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel. 11 Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. 12 Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.» 13 Til offiseren sa Jesus: «Gå! Det skal skje, slik du trodde.» Og tjenestegutten ble frisk i samme stund.

 

Vår tro – Jesu makt

Jødenes forhold til romerne var kinkig på Jesu tid. Romerne representerte en sterk militær okkupasjonsmakt, og var derfor ikke særlig populære i jødiske kretser. Men offiseren som vi hører om i denne fortellingen, var av det slaget som gikk for holdsvis godt overens med jødene. Likevel var han til syvende og sist utenfor deres fellesskap. For han var ikke jøde, han var hedning. På tross av dette våger han å komme til Jesus med sin byrde; han har en tjener, en ung gutt som er blitt lam og har store smerter.

Da Jesus tilbyr seg å komme hjem til ham, avslår offiseren dette – det er han ikke verdig til, ettersom han er en hedning. Men så viser han hvilken tro han har på Jesus. For offiseren vet godt hva makt er, det kjenner han fra sitt eget yrke. Når han selv befaler sine underordnede, må de pent gjøre det han sier. Dermed viser han hvor stor makt han tror Jesus har, når han ber; «Si bare et ord, så vil gutten bli frisk» (v 8).

Jesus undret seg over dette. Hos jødene, som skulle være de best forberedte på å kjenne igjen og ta i mot messias, har han ikke funnet en slik tro. En hedning overgår dem alle. Derfor skal det komme folk «fra øst og fra vest» og de skal finne sin plass i himmelriket.

Offiseren i denne fortellingen er et forbilde for oss. Han viser oss hva tro er. Nå har vi veldig lett for å fokusere på dette med tro, og særlig skammer vi oss over hvor liten tro vi har. Noen ganger kan vi få inntrykk av at det er selve troen som utretter slike store ting. Men det er det jo ikke! Det er ikke troen vår som har makten, men ham vi tror på. For han har all makt i himmel og på jord.

Det er dette offiseren viser oss; han har tillit til at Jesu makt kan utrette hva som helst. Derfor er det viktigste for oss å bli bedre kjent med Jesus – og lære oss at han er til å stole på. Det gjelder også når helbredelsene uteblir, for vi er ikke lovet et liv uten sykdom og motgang. Løftet fra Jesus er at han er med oss alle dager inntil verdens ende – også når livet er vanskelig.

Lærer vi oss dette, kan vi være trygge den dagen vi skal møte døden, for da kan vi legge vårt liv i hans hender; hos han som er sterkere enn døden. Vi er ikke mer verdige enn offiseren i bibelfortellingen, men også vi kan få be: «si bare et ord, så blir min sjel helbredet».

Bønn for dagen: Gud vår trøster, du har makt til å reise opp syke og gi oss ny kraft og styrke. Vi ber deg: Lid med oss i våre sykdommer og plager, og forny oss ved din Hellige ånd, så vi kan leve i forventning om den dagen du gjør alle ting nye, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.