Nåde

 

17. søndag i treenighetstiden
Andakt av Lars Hana

 

Dagens tekst (Luk 7,11-17): 11 Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. 12 Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. 13 Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!» 14 Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» 15 Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren. 16 Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har gjestet sitt folk.» 17 Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring.

 

Nåde

«Det er ikke all krigføring som er like nådeløs», skriver Frank Aarebrot i boka «Krigen på 200 sider». Bakgrunnen er senkningen av krysseren Blücher den 9. april 1940. Oberst Birger Kristian Eriksen valgte å gi ild uten å innhente nærmere ordre. Med 50 år gamle kanoner senket han det svære krigsskipet. Aarebrot karakteriserer det som en imponerende oppførsel, og en imponerende prestasjon! Det gjelder også det som skjedde etterpå: De fleste tyskerne overlevde fordi Eriksen henstilte til lokale fiskere å gjøre det de kunne for å redde soldatene.

Det må ha vært et sterkt øyeblikk for soldatene. Båten er senket, med rette frykter de for livet, det er en håpløs situasjon. Men når de står i fare for å miste alt, også livet, blir de reddet av fienden. Det er nåde.

Hun hadde også mistet alt. Enken ved byen Nain. Hun har mistet sin sønn, hun hadde bare ham. Vi kan forstå at det gjør vondt når noen mister sitt eneste barn. Og likevel forstår vi aldri hvor vondt det gjør.

Men her er det noe mer: Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Det var han som skulle forsørge henne, det var ingen minstepensjon å falle tilbake på. Hva nå? Det er som om fremtiden blir borte. Det er nesten frekt når Jesus sier «Gråt ikke». Skulle ikke hun gråte, som har mistet alt?

Jesus tar på den døde. Det skulle han ikke gjøre. Etter jødenes renhetsforskrifter ble han da uren. Men Jesus gir ham livet tilbake. Det uventede, det utrolige skjer. Et tegn på at livet er sterkere enn døden. Folk så det og sa: Gud har gjestet sitt folk.

Den danske presten og forfatteren Johannes Møllehave får sagt dette så sterkt med noen få ord: Nåden er, når alt er tapt, å få alt tilbake (Norsk salmebok 2013, nr 500).

Bønn for dagen: Evige Gud, vår skaper, du reiste Jesus opp fra graven. Vi ber deg: Gi din kirke kraft til å tale livets ord i dødens verden, så alle kan sette sitt håp til ham som er oppstandelsen og livet, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.