Det nye regnestykket

Olavsdagen / Olsok
Andakt av Godtfred Haugland

Dagens tekst (Luk 9,23-26): 23 Så sa han til alle: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. 24 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal berge det. 25 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men mister seg selv og går til grunne? 26 For den som skammer seg over meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin og sin Fars og de hellige englers herlighet.

 

Det nye regnestykket

I Paulus’ brev til filipperne leser vi (3,7): «Det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap».

Paulus måtte lære seg en ny måte å regne på. For plutselig stemte ikke lenger den gamle og trygge matematikken. Forandringen skjedde på veien til Damaskus da han møtte Jesus i et strålende lys fra himmelen (Apg 9,3). Siden den gang har Paulus ikke vært til å kjenne igjen.

Paulus har etter dette møtet med Jesus tatt inn i livets regnskap et perspektiv fra evigheten. For i evighetens perspektiv kan det som tilsynelatende er en vinning, vise seg å være tap. Jesus sier i Lukas Luk 9,23: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg».

Det er ikke lett «å ta sitt kors opp» – i hvert fall ikke i en tid hvor det å realisere seg selv og antall «likes» på Facebook gir oss positiv oppmerksomhet. Men når Jesus gir oss valget mellom å miste livet eller å berge det (Joh 9,24) – så ligger dette valget på et annet plan enn det vi normalt holder oss til. Jesus snakker om en annen selvrealisering enn det som er «in» i mange av våre sammenhenger. Ja – «Den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til! Men alt er av Gud» (2 Kor 5).

Apostelen Paulus formaner oss til å sette vårt håp til den nåde som venter oss når Jesus åpenbares. Det er denne åpenbaringen Paulus setter sin lit til og håper på. For – vi erfarer gang på gang at dagene våre ikke er feilfrie. Vi sliter. Vi lar oss friste. Vi går på nederlag etter nederlag. Samtidig lever vi våre liv i Jesus Kristus – under Guds nåde.

Ser vi på kristenlivet i et kortsiktig perspektiv, kan nok livene våre med Jesus se ut som tapsprosjekt. Men i et evighetens perspektiv kan vi si med Jesus at: «Den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal berge det» (Luk 9,24).

Paulus skriver dessuten: «Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning» (Fil 1,21). «Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg» (Gal 2,20).

Så vet vi – hvis noe skal vinnes, må noe annet forsakes. Skal noe bekjennes, må noe annet fornektes. Slike valg tvinges vi til å ta hele tiden, enten vi ønsker det eller ikke. Valgets kvaler vil alltid være der. Men når veivalget får betydning for evigheten, burde beslutningen være enkel.

Bønn for dagen: Nådige Gud, du sendte dine budbringere for å bygge kirken i Norge. Takk for at du kan bruke ufullkomne mennesker til å forkynne ditt ord. Vi ber deg: Lær oss å forvalte evangeliet med troskap, og hjelp oss å møte mennesker av en annen tro med kjærlighet og respekt, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.