Den overraskende frifinnelsen

9. søndag i treenighetstiden
Andakt av Øystein Rønhovde

Dagens tekst (Joh 8,2-11): 2 Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem. 3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram 4 og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. 5 I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» 6 Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. 7 Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» 8 Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. 9 Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. 10 Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» 11 Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»

 

Den overraskende frifinnelsen

En kvinne blir tatt på fersk gjerning i ekteskapsbrudd

Avslørt, skambelagt og blottlagt, utnyttet og sviktet, utlevert og tvunget fram for Jesus, skyldig til døden etter Moseloven, gjeldende samfunnslov i Israel på denne tid:

«Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» (vers 2-5)

De skriftlærde og fariseerne prøvde å lage en felle for Jesus og få han enten til å bryte med Moseloven eller gå mot keiserens lov som ikke hadde dødsstraff i slike tilfeller.

Hvem skal kaste den første steinen?

Den som skal felle dommen over andre kan selv ikke ha synder å svare for, ellers vil han felle dommen over seg selv gjennom fordømmelsen av andre (Matt 7,1-2):

«Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne». Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først.» (vers 7-9)

Når ingen av kvinnens anklagere selv var uten synd, hadde de heller ikke rett til å fordømme kvinnen og steine henne til døde, selv om de hadde vært øyenvitner til at hun drev hor med en mann. For de var egentlig selv i samme stilling som kvinnen i Guds øyne. Det er nemlig Han de nå står ansikt til ansikt med når de fører henne til Jesus, Guds Sønn, og spør hva han sier. I møte med Den Hellige må de selv svare for sine liv og da er ingen av dem uten synd og dermed uten rett til å fradømme et annet menneske livet.

Han som hadde rett til å dømme, lar kvinnen gå fri!

«Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!» (vers 9-11)

Jesus tilgir og frikjenner henne uten skampåføring til et oppreist liv. Han er Guds lam som bærer bort verdens synd og soner for oss alle under Guds dom på Golgata kors. Nettopp slik er Guds kjærlighet: Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham (Joh 3,17).

Dermed ble kvinnen og vi gjennom Jesu død og oppstandelse satt fri både fra syndens skyld og makt, fri til å leve og hvile i Guds nåde til sann livsutfoldelse der Guds gode bud viser veien i Jesu følge!

Bønn for dagen: Barmhjertige Gud, du gir den svake oppreisning og dømmer med rettferd og kjærlighet. Vi ber deg: Fri oss så vi ikke dømmer oss selv og andre, men overlater dommen til deg alene, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.