Sennepsfrøet og surdeigen

5. søndag i påsketiden
Andakt av Svein Rise

Dagens tekst (Luk 13,18-21): 18 Så sa han: «Hva er Guds rike likt? Hva skal jeg sammenligne det med? 19 Det er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, oghimmelens fugler bygde rede i greinene på det.» 20 Igjen sa han: «Hva skal jeg sammenligne Guds rike med? 21 Det er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.»

 

Sennepsfrøet og surdeigen

Det er noen uker siden påske, men i kirkeåret er vi fremdeles i påsketiden. I dagens tekst, som er lagt til femte søndag i påsketiden, sammenligner Jesus Guds rike med et sennepsfrø og en surdeig. Det Jesus vil si er at sennepsfrøet og surdeigen, som hører dagliglivet til, peker ut over seg selv fordi de har spesielle egenskaper: de bærer i seg evnen til å vokse, de har en indre kraft i seg til å bli større, mer betydningsfulle, og slik ligner de ifølge Jesus Guds rike.

Det er lett å se sammenhengen mellom lignelsen i dagens tekst og påsketiden, for evnen og kraften Jesus tenker på, i sennepsfrøet og i surdeigen, er oppstandelsen, det underet i påsken at Gud vekket Jesus opp fra det døde. Det er denne kraften som gjør at Guds rike, på tross av at det er usynlig i seg selv, er «vidunderligst av alt på jord», slik Grundtvig formulerer det i sin mektige salme (Norsk Salmebok 529). Det som i begynnelsen var smått og uanselig, vil en dag bli synlig med en herlighet «så stor at det har ingen like». Slik er kraften i oppstandelsen selve underet i Guds rike.

Guido Stinissen, bror av den mer kjente Wilfrid Stinissen, forteller i ei bok at det i klosterhagen der han bor, står en ødelagt Kristus-statue. Hender og armer er borte. En mishandlet Kristus med andre ord, slik han var langfredag. Hendene som han hadde gjort så mange velgjerninger med, ble spikret fast til korset. Han kunne ikke mer berøre de syke, ikke mer helbrede de som var merket av døden. Vi har også, sier Stinissen, på forskjellig vis fått våre hender hugd av, fysisk, psykisk eller moralsk.

Kors og lidelse blir oss alle til del. Men det glade budskapet for oss alle er at den torturerte Kristus, merket av mishandling, også er den oppstandne Kristus, noe som betyr at Jesus fra Faderen har fått nye hender for i all framtid å kunne helbrede igjen, gjøre godt igjen, vise barmhjertighet som Gud og menneske. Så har vi også på sett og vis fått nye hender gjennom vår deltagelse i den oppstandne Jesus Kristus.

Stinissen sier vakkert at de fysisk kraftløse, de med urørlige hender ved sykesengen, nettopp de kan være vitnesbyrd om at den torturerte Kristus er den oppstandne Kristus. Slik kan også våre kropper være vitnesbyrd om Jesu seier over døden, når vi gir Gud æren for livet vi fikk, på tross av motgangen, sykdommen, den psykiske plagen, hjelpeløsheten. Det er når vi, ved oppstandelsens kraft, bærer oss selv fram som hellige offer til glede for Gud at Guds rike vokser.

Bønn for dagen: Livets Gud, ved din Sønn Jesus Kristus har du opprettet ditt rike blant oss. Vi ber deg: Bevar oss i din kjærlighet, så vi kan bære rik frukt, som grener på det sanne vintreet, Jesus Kristus, han som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.