Lys om natten

4. søndag i fastetiden
Andakt av Lars Hana

Dagens tekst (Joh 3,11-16): 11 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. 12 Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske? 13 Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, som er i himmelen. 14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

 

Lys om natten

Nikodemus kom til Jesus om natten. Han var fariseer. For oss er det blitt et skjellsord, en fariseer er det samme som en hykler. Den gangen var det ikke slik. Nikodemus tilhørte den største og mest innflytelsesrike religiøse retningen. I tillegg var han en av jødenes rådsherrer. Han hadde en respektert stilling. Men han kommer til Jesus om natten. Han vil vel ikke bli sett. Likevel blir han ikke bedt om å komme tilbake i kontortiden, men tatt inn i en samtale om tro og liv.

Jesus bruker ord med dobbel bunn, noe som er typisk for Johannesevangeliet. Du må «bli født på ny», sier han. Nikodemus synes det er et merkelig utsagn. Du kan bare bli født en gang, sier han. Men Jesus fortsetter samtalen om de jordiske og himmelske ting, om det synlige og usynlige. Gud er til stede i verden, livet her er en gave, men det finnes også noe mer.

I samtalen bruker Jesus ordet Menneskesønnen om seg selv. Slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, sier han, og fortsetter: for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.

Jesus viser til en godt kjent hendelse i Israelsfolkets historie. Etter flukten fra Egypt, er folket på vandring i ørkenen. Der opplever de at giftige slanger kommer inn i leiren, mange blir bitt og dør. Kuren mot slangene er mildt sagt merkelig: Moses får i oppdrag å lage en slange av kobber. Slik er det omtalt i 4. Mosebok: Herren sa til Moses: «Lag deg en serafslange og sett den på en stang! Alle som blir bitt, skal se opp på den. Da skal de leve». Moses laget en kobberslange og satte den opp på stangen. Og når noen ble bitt av en slange og så på kobberslangen, fikk han leve. Hendelsen er omtalt i 1. Mosebok kapittel 4.

Jesus bruker en kjent hendelse for å si noe om hva som venter ham. I påsken minnes vi hans død. Korsfestelsen var en fornedrelse, det var en forbryters død. Men Jesus snur det rundt og sier at det er å bli løftet opp. For det er en vei til liv. Så fortsetter Jesus med å si det som er blitt blant de mest kjente av alle bibelvers: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv».

Hva skjedde så med Nikodemus? Ble det noen forandring i livet hans? Det ser slik ut. Da Jesus ble tatt ned fra korset, var Nikodemus der. Han hadde med seg salve til Jesu døde legeme. Mer vet vi ikke. Men det ser ut som om samtalen med Jesus har gjort inntrykk. Kanskje ble det som den danske presten og forfatteren Johannes Møllehave skriver:

Fortvivl ikke over din halve forvandling.
At åbne sit øre er også en handling.
Er alt ved det gamle når ordet har lydt.
Ja vi er de samme, men livet er nyt.

Bønn for dagen: Kjærlighetens Gud, du gav din Sønn til soning for våre synder. Vi ber deg: Vend våre øyne mot ham når vi blir satt på prøve, og hjelp oss når vi er svake, ved Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.