Hvor er du og hvorfor skammer du deg?

2. søndag i fastetiden
Andakt av Anita Skjæveland

 

Hvor er du og hvorfor skammer du deg?

Skam er ikke bare navnet på en TV-serie. Det er en del av menneskenes livsvilkår etter å ha tatt egne valg, helt siden Adam og Eva. Bibelens første sider gir oss en ide om at menneskene tar sine egne valg uten tanke på sitt eget beste. Med det følger skyld og skam. Mange religioner prøver å finne forklaringer på dette spørsmålet. #Metoo-kampanjen har vist oss at det ikke bare var i tidenes morgen at mennesker gjorde dumme valg, valg som de angrer på i ettertid.

I grunnfortellingen i Bibelen møter vi Gud som skapte himmel og jord og har omsorg for sin skapning og ønsker å være i relasjon til menneskene. Gud personlig tar kontakt for å høre hvordan det går;

Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen. Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen. Men Herren Gud ropte på mannen og sa: «Hvor er du?» Han svarte: «Jeg hørte lyden av deg i hagen og ble redd fordi jeg er naken, og jeg gjemte meg.» Da sa han: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av det treet jeg forbød deg å spise av?» Mannen svarte: «Kvinnen som du ga meg å være sammen med, hun ga meg av treet, og jeg spiste.» Herren Gud spurte kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen narret meg, og jeg spiste.» Da sa Herren Gud til slangen: «Forbannet er du, utstøtt fra alt fe og alle ville dyr fordi du gjorde dette. På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager. Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl. (1 Mos 3,8-15)

Livsvilkårene er gitt, men Gud vil være tilstede, noe Bibelen gir stadige eksempler på. Når mennesker bryter reglene og skylder på hverandre, skades fellesskapet både med Gud og med medmennesker. Gud ser hvordan menneskene har det og griper inn.

Paulus skriver i Romerbrevet at Kristus skal redde verden ved å komme som den nye Adam. I fastetiden følger vi Jesus også når han møter fristeren i ørkenen. Fristelsen kommer også her som et spørsmål. Har Gud virkelig sagt? I motsetning til Adam består Jesus prøven. Tilliten til Gud ble satt på prøve. Men den holdt. Derfor kan Jesus også frelse alle mennesker fra deres brudd på tilliten til Gud og anklagene mot hverandre og gjenopprette fellesskapet.

På korset bærer Jesus alt det som tynger oss ned, alt det vi kjenner vi ikke kan bære, det vi har gjort galt i forhold til oss selv og til medmennesker og til Gud. Det vi ikke kan komme til rette med – det vil Jesus bære for oss. All vår skyld og skam tar Jesus med seg på korset og nagler det fast. Skyld og skam skal vi ikke ta lett på, men vi kommer heller ikke til rette med det selv. Det må legges dødt. Det gjør Jesus når vi bekjenner våre synder.

Bønn for dagen: Uransakelige Gud, du ser vårt liv og våre kamper. Vi ber deg: Gi oss en utholdende tro, så vi aldri slipper deg, men venter på din velsignelse, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.