Jesu historie stopper ikke Langfredag

Fastelavnssøndag
Andakt av Oddvar Johan Jensen

Dagens tekst (Joh 12,20-33): 20 Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. 21 De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» 22 Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. 23 Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. 24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. 25 Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. 26 Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære.
 27  Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. 28 Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.»
 29 Mengden som sto omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» 30 Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres. 31 Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. 32 Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.»33 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.

 

Jesu historie stopper ikke Langfredag

«Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt». Med denne siste søndagen før faste, Fastelavnssøndag, rettes blikket mot påsken. Søndagens prekentekst tematiserer dette. De som hadde ytret ønske om å få møte Jesus ble noe kryptisk vist til det forestående, Jesu død og oppstandelse.

«Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt…». Dette er bare innledningen på Jesu lange svar, men poenget er klart allerede her. Jesus er på vei mot Langfredag og vet det. For tilhørerne den gang må det ha hørt litt kryptisk ut.

Menneskesønnen var et kjent uttrykk. I Daniels bok var han omtalt som en himmelsk hersker: «Hans herskermakt er en evig makt som ikke skal forgå. Hans rike går aldri til grunne.» Det var isolert sett begripelig. Dette var dessuten en tittel Jesus ofte hadde brukt om seg selv, Menneskesønnen. Men hva mente han med døden som en herliggjørelse som skulle bære rik frukt? Det var det neppe enkelt å forstå. De aller nærmeste, disiplene, forstod i alle fall ikke noe som helst av dette. Det var strengt tatt først etter påskens død og oppstandelse Jesu ord gav mening.

Den som leser Johannes evangelium i sammenheng, har alt nøkkelen. Like før står beretningen om Lasarus som Jesus vekket opp fra de døde. Det var et tegn Jesus gjorde. Dette pekte imidlertid på noe enda større, den store oppstandelsen. Jesus sier til Marta, søster til Lasarus: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø». Dette er ingen avvisning av døden som vi kjenner så altfor godt, men en understrekning av Jesu døds betydning.

Jesu historie stoppet ikke Langfredag, den fortsatte påskemorgen. Troen står for fellesskapet med Jesus, gjennom døden til det evige liv sammen med ham. På veien mot sin død Langfredag, gjentok Jesus flere ganger dette budskapet. Var det så bare en drøm, en illusjon, eller var det virkelighet?

Påskens budskap om Jesu oppstandelse, om den tomme grav og om møtene med den oppstandne, er utlevert til vår tro og vår tvil. Jeg ser meg ikke i stand til å levere håndfaste bevis for min tro, men på den årlige veien mot påskehøytiden ender alltid den tvil som jeg utfordres av, ikke med Langfredag som det endelige nederlag, men ved troen på Jesu oppstandelse som den endelige seier.

Bønn for dagen: Herre Jesus Kristus, i kjærlighet overga du deg selv til lidelse og død i vårt sted. Vi ber deg: Vis oss den veien du gikk, så vi kan dø med deg og oppstå til det evige liv, du som med din Far og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.