En øse vann

3. søndag i åpenbaringstiden
Andakt av Godtfred Haugland

Dagens tekst (Joh 4,4-26): 4 Han måtte reise gjennom Samaria, 5 og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef. 6 Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.
 7 Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» 8 Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. 9 Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. 10 Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» 11 «Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra? 12 Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.» 13 Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen.14 Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» 15 Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.»
 16 Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom så hit.» 17 «Jeg har ingen mann», svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann», sa Jesus.18 «For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.» 19 «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen. 20 «Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.» 21 Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. 22 Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. 23 Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. 24 Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» 25 «Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» 26 Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»

 

En øse vann

Det var ved Jakobsbrønnen i Sykar, på vei fra Jerusalem til Galilea. Jesus hadde satt seg ned. Han var trett. Det var i den sjette time – altså klokken tolv om dagen – og solen var på sitt varmeste.

Da kom det en kvinne fra byen for å hente vann. Jesus tok kontakt og bad om å få drikke. Han brydde seg ikke om at hun var samaritan – en som rettroende jøder ikke skulle omgås. Kvinnen stiller seg spørrende til bønnen om å få vann, men Jesus fortsatte: «Om du hadde kjent Gud gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann».

Den samaritanske kvinnen ble interessert. Det skulle jo bare mangle. Hun ville ha vann, på lettest mulig måte. Men Jesus ber henne i stedet om å hente mannen sin.

Da brytes idyllen. Jesus pirket borti noe som kvinnen helst ikke ville snakke om. Derfor svarer hun litt unnvikende at hun ikke har noen mann. Jesus bekrefter det – ikke med harde ord, men likevel avslørende nok: «Det du sier, er sant! For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann».

Det var disse ordene som skulle til for at kvinnen skjønte at «Jesus var en profet». Kanskje hadde hun hørt mye av det samme tidligere fra andre. Men da ordene kom fra Jesus, nådde de inn – selv om Jesus egentlig ikke gjorde noe annet enn å beskrive livssituasjonen hennes.

Vi snakker ofte om «vær og vind», om alt og ingenting. Men en samtale med Jesus, vil alltid ha et anstrøk av alvor. Rett nok kan samtalen ta utgangspunkt i nesten hva det skal være, men den vil før eller siden måtte dreie innover. For – Jesus vil snakke med oss om det som er vanskelig i hverdagen vår. Og – han bereder samtidig grunnen for tilgivelse og forsoning.

Det er mulig at den samaritanske kvinnen hadde blitt hjemme om hun hadde visst at Jesus ventet på henne ved brønnen. Vi ville vel også gjort det. Hvor ofte har vi ikke prøvd å unngå en konfrontasjon – eller å dytte et oppgjør lengst mulig foran oss?

Det begynte med en øse vann. Men det viste seg etter hvert at veien var kort fra strupens tørst til sjelens tørst. Og – kvinnen var tørstere enn hun selv var klar over. Så vet vi at det finnes en forbindelse mellom det ytre og det indre livet. En samtale med Jesus begynner ofte med det ytre, men Jesus vet at den vanskeligste tørsten likevel finnes på innsiden.

Der hvor mange ville begynt med uforstand, begynte Jesus med en øse vann. Jesus møtte den samaritanske kvinnen med tilgivelse i stedet for fordømmelse. Og – det er denne Jesus som møter oss i vår hverdag.

Bønn for dagen: Gud, vår skaper, du byr oss å drikke av livets kilde. Vi ber deg: Gjør oss tørste etter det du vil gi oss, så vi tilber deg i ånd og sannhet ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.