Skjer noe nytt?

Kristi åpenbaringsdag
Andakt av Knut Fr. Sørheim

Dagens tekst (Luk 2,40-52): 40 Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham. 41 Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske. 42 Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden. 43 Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. 44 De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. 45 Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. 46 Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. 47 Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte. 48 Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» 49 Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» 50 Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem.
 51 Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. 52 Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.

 

Skjer noe nytt?

Det er snart to tusen år siden der sto noe jødisk tempel på tempelplassen i Jerusalem. Tempelet som sto der på Jesu tid, ble revet av romerne i år 70. Nå er det den muslimske klippedomen med den gylne kuppelen som står – omtrent – der tempelet sto, og som står som kjennemerke på alle oversiktsbilder av byen.

Betyr det da ingenting at tempelet som var sentrum for jødisk gudstro og store, hellige fester, har vært borte i så lang tid?

Det var i dette tempelet at Josef og Maria fant tolv-åringen Jesus igjen etter at de hadde leitet etter ham i tre dager. Sammen med tusener andre hadde de vært i Jerusalem og feiret påske, slik de gjorde hvert år. Etter en dag på veien hjem, forsto de at tolv-åringen ikke var med dem, og de måtte tilbake og leite. Da var det at de fant ham på nettopp tempelplassen – i ivrig samtale med de mest lærde. Jesus «unnskyldte» seg med at «Jeg må (jo) være i min Fars hus».

Også for Jesus var dette stedet så viktig at han – den alltid lydige sønnen (v.51), satte normal lydighet til side. Hvordan har da Gud kunnet tillate at tempelet i så lang tid har vært borte, og i mer enn 1300 år vært erstattet med en annen tros helligdom? Kanskje det har noe med Jesus selv å gjøre?

Vi har nettopp feiret nyttår. Vi er i 2018. Mange bærer på tanker og håp om at noe nytt kan skje. Kanskje det viktigste nye som har skjedd på jorda, skjedde med Jesus? Han er kontaktpunktet mellom oss og Gud. Ikke bare for sitt eget folk – det jødiske folk, men for oss alle. Tempelet trengs ikke lenger – verken for jødene selv, eller for oss andre. Tempelplassen ligger der mest som et minne om det som en gang var.

Det gir oss langt fra alle svar på spørsmålene vi har behov for å stille, verken om tro eller om livet i vår gåtefulle verden. Kanskje er du blant dem som kjenner på alvoret ved at et nytt år ikke har kunnet fjerne de tunge tankene og mørke perspektivene som preget året som ligger bak. Eller du er blant de privilegerte som kan løfte hodet og se mot nye mål. Uansett: I den grad du vil gi Gud en sjanse i ditt liv, så finner vi ham gjennom Jesus selv. En Gud som, på tross av all svikt hos oss troende, gjennom Jesus har vist oss at hans evigvarende mål, det er å gi nytt håp, ny kjærlighet og grenseløs trofasthet – for oss selv og for våre medmennesker.

Bønn for dagen: Evige Gud, du lot stjernen lede de vise menn til Betlehem. Vi ber deg: Lys for oss på veien vi skal gå. La alle folkeslag se din herlighet, og hylle ham som kom med frelse, din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.