Evangeliet om Jesus – i våre ører

1. søndag i advent
Andakt av Erling Kopperud

Dagens tekst (Luk 4,16-22a): 16 Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, 17 rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet:

 18  Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri

 19  og rope ut et nådens år fra Herren.
20 Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. 21 Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» 22 Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de.

 

Evangeliet om Jesus – i våre ører 

Jesus leste fra profeten Jesaja som profeterte om et stort lys som skulle tennes for alle som vandrer i mørket, og om et barn som skulle bli født, «en sønn er oss gitt» (Jes 9,6). Denne gangen hørte de i synagogen ikke om Ham som skulle komme, men de hørte ham selv. Han sa: Jeg oppfyller det boka lover. Dere trenger ikke å vente lenger. Sammenfatningen av prekenen lød slik: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på» – (grunnteksten: i deres ører).

Jesus steg levende ut av boka og sier at dette har Gud gjort her og nå. Det samme skjer også i dag når evangeliet blir forkynt, så kommer Jesus og bringer Guds rike til oss – i våre ører.

Ved utgangen av reformasjonsjubileet må vi understreke at dette er en sentral tanke hos Martin Luther: «Når du åpner evangelieboken, leser eller hører, hvordan Kristus kommer her og der, eller at noen blir bragt til ham, så skal du høre forkynnelsen eller evangeliet slik at Han kommer til deg, eller du blir bragt til Ham». Hele retningen i evangeliet er en bevegelse fra Gud til oss.

Meningen med evangeliet, er at vi lar det vi hører om, bli gjort mot oss eller gjelde oss. Det er dette som er å tro: «Når du ser hvordan Jesus handler og hjelper enhver han kommer til, eller som blir brakt til ham, skal du vite at det samme virker troen i deg, og at han tilbyr deg nøyaktig den samme godhet gjennom evangeliet.» Med Jesus fra Nasaret bryter evangeliet inn i vår verden og Guds rike er midt iblant oss. Jesus selv står her og roper ut at fanger skal få frihet, og han roper ut et nådens år fra Herren.

Så spør du kanskje i møte med evangelienes fortellinger om Jesus: Hva kan vel noen få undergjerninger gjøre mot verdens massive nød og elendighet? Til det er å si at Guds rike er, når alt kommer til alt, Guds, og vi er henvist til å tro det uten å se, jf. 2 Kor 5,7. Guds rike er i siste instans Jesus selv. Inntil videre ligger den endelige frelsen i framtida, men den er garantert gjennom seieren som Jesus vant over død og grav ved sin oppstandelse fra de døde. I lys av evangelienes fortellinger om Jesus, ser vi på denne verdens tilstand med håp om Guds totale nyskapelse.

Vi leser evangelienes beretninger som forvarsler som innebærer at det Jesus her lar oss erfare på enkeltpersoner, det er tiltenkt alle. Samtidig er Guds rike på ferde iblant oss i dag, for Jesus har lovt å være med oss alle dager inntil verdens ende. Utfordringen er å takke og tro på evangeliet om Jesus – i våre ører, for å få del i frelsen og den store nyskapelsen som ennå ikke er skjedd.

Velsignet advent!

Bønn for dagen: Nådige Gud, du kommer oss i møte med frelse. Vi ber deg: Gi oss et nådens år der knuste hjerter blir hele, undertrykte blir satt fri og vi kan lovsynge din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.