På ditt ord

Aposteldagen
Andakt av Godtfred Haugland

Dagens tekst (Luk 5,1-11): 1 En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. 2 Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn. 3 Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
 4 Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garn til fangst.» 5 «Mester», svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn.» 6 Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne. 7 De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. 8 Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» 9 For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. 10 På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» 11 Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.

 

På ditt ord

Tenk om Simon Peter hadde sagt til Jesus: «Det er mye rett i det du sier Jesus, men fiske har vi bedre greie på enn deg. Vi har nemlig fisket her på Gennesaretsjøen i mange år. Vi kan faget vårt – for kunnskapen vår har gått i arv i generasjoner. La oss fiskere få holde på med det vi kan – og så kan du holde på med ditt».

«Legg ut på dypet og sett garn til fangst» – foreslo Jesus. Her blir Peters barnelærdom satt på en alvorlig prøve. Peter har trolig hørt ryktene om Jesus som den Messias jødene gikk og ventet på. Og nå blir han utfordret av Jesus – med ivrige tilhørere rundt seg.

Peter blir utfordret til å gjøre noe de fleste fiskere ville stemplet som uklokt. Alle visste jo at det var på bankene og grunnene de fikk fisk, ikke på dypet. Peter risikerte å miste ansikt overfor arbeidskamerater og naboer. Det er ikke rart han prøver seg med en forsiktig protest: «Vi har strevd hele natten og ikke fått noe». Peter sår tvil om hvor fornuftig det er å dra ut igjen for å prøve fiskelykken nok en gang. Kanskje er det et forsøk på å gardere seg mot kritikk hvis de likevel ikke får noe. Vi vet ikke, men på Jesu ord vil de gjøre et nytt forsøk. Vi kjenner resultatet – de fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne.

I det Peter legger ut fra land, åpnes samtidig veien til velsignelsen. Det er forunderlig nok i denne lydighetens vandring at velsignelsen ofte ligger gjemt.

En vandring med Jesus begynner ofte på denne måten: Et ord brenner seg fast – det lar seg ikke fjerne eller være usagt. Ordet får oss til å bytte fast grunn under føttene med en ny og annerledes trygghet. Da Peter og de som fisket sammen med ham, forlot alt og fulgte med Jesus, kunne det se ut som om de ga slipp på fotfestet i livet. Men de hadde fått en trygghet som ikke ga rom for tvil om at det de gjorde, var det eneste rette.

Det personlige møtet med Jesus hadde gjort et så sterkt inntrykk at det måtte få konsekvenser for dem – ordene, øynene, kraften, kjærligheten, alvoret. Det forunderlige er at det skjer igjen og igjen. For Peter – var det en fiskefangst. For den samaritanske kvinnen – var det vennligheten hos han som visste om alt hun hadde gjort. For Paulus – var det et syn på vei til Damaskus. For Hans Nielsen Hauge – var det en opplevelse ute på åkeren. For meg – var det dåpen hvor Jesus fanget meg opp og knyttet meg til seg.

Jesus fortsetter å fascinere og gripe mennesker anno 2017.

Bønn for dagen: Hellige Gud, du kalte ufullkomne mennesker til å være apostler. Vi ber deg: Kall oss til å være dine vitner i verden. Utrust kvinner og menn, barn og gamle, så vi kan være levende steiner i din kirke, bygget på den sanne grunnvollen, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.