Hvile for sjelen

9. søndag i treenighetstiden
Andakt av Oddvar Johan Jensen

Dagens tekst (Matt 11,28-30): 28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. 30 For mitt åk er godt og min byrde lett.»

 

Hvile for sjelen

 Det er Jesus selv som sier det: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile». I fortsettelsen omtaler han dette som hvile for sjelen.

Det er fristende å si at de som ikke har kjent på livets byrder høyst sannsynlig enten ikke har levd lenge nok eller så har de glemt fort. De fleste av oss har vel både opplevd å streve med livene våre og at byrdene noen ganger har vært i tyngste laget. Så prøver vi etter beste evne å trøste oss selv med å tenke, at slik er nå en gang livet. Men det er slett ikke alltid like lett å ta det slik, i alle fall ikke når livet er på det vanskeligste og vi ikke ser ende på utfordringene.

Det er alltid lettere å snakke om livets motbakker når de er over, når ting er kommet på avstand, når vi ikke lenger føler oss truet og hjelpeløse. Jesu ord rommer imidlertid mer enn en slik hjelp til tanken etterpå. De er rettet direkte til den som selv er nede i dypet og føler at mørket senker seg. De rommer slikt som går over, men også livet selv når det kreves.

Jeg ble første gang oppmerksom på disse ordene helt tilfeldig. De stod på et lite blomsterkort som jeg leste en gang tidlig i tenårene. Siden har de fulgt meg. Så kan vi spørre om det virkelig er mulig å finne hvile for sjelen når alt ellers ser som mørkest ut? Ja, jeg tror det, men troen er ingen enkel fiks som med ett slag endrer alt fra sort til hvitt. Troen handler snarere om å bli satt inn i en større sammenheng på tross av motbakkene, på tross av mørket, en større virkelighet der man etter Jesu ord aldri trenger å gå alene.

Å komme til Jesus, som vi litt banalt uttrykker det, er en form for uforklarlig trygghet på at han tar oss inn i sitt følge, gjennom livet og til slutt også ved slutten på livet, når vi dør. Ja selv når tanken bryter sammen og tar slutt, så går han med. Det er denne form for hvile for sjelen Jesus inviterer til når han sier: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile». Kall det gjerne troens under, for det er strengt tatt ikke til å forstå. Men det er heller ikke poenget.

Bønn for dagen: Barmhjertige Gud, du gir den svake oppreisning og dømmer med rettferd og kjærlighet. Vi ber deg: Fri oss så vi ikke dømmer oss selv og andre, men overlater dommen til deg alene, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.