Glede i himmelen og på jorden!

 

7. søndag i treenighetstiden
Andakt av Tore Vindenes

Dagens tekst (Luk 15,1-10): Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. 2 Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.» 3 Da fortalte han dem denne lignelsen: 4 «Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? 5 Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. 6 Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.’ 7 Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse. 8 Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den? 9 Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen det pengestykket jeg hadde mistet.’ 10 På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.»

 

Glede i himmelen og på jorden!

Jesus var glad i mennesker. Han likte å være med de som ble sett ned på i samfunnet. De som ble kalt tollere og syndere. Tollerne var ofte kalt landsforrædere fordi de arbeidet for romerne. Syndere var de som hadde gitt opp å følge alle fariseernes regler for å leve et fullkomment liv. Og tollere og syndere likte også å være sammen med Jesus. Det var en utstråling av godhet og kjærlighet fra Jesus til disse menneskene.

Det å spise og drikke sammen betyr å ha fellesskap sammen og akseptere hverandre. En fariseer ville aldri spise og drikke med tollere og syndere. De ville føle at de ble dradd ned i skitten. Med Jesus var det annerledes. Han dro mennesker opp av gjørmen og hengemyren de var kommet i. Han forvandlet mennesker med sitt nærvær.

Jesus illustrerer det med to lignelser til de forargede fariseerne som syntes det var et problem at han gjorde dette. I den første lignelsen sa han at blant tollere og fariseere så fant han mennesker som var fortapt og hadde gått seg bort som et lam. Disse kunne han ta opp på sine skuldre og bære hjem. Han ble glad og det ble også glede i himmelen. Jesus er den gode hyrden på stadig utkikk etter et bortkomment lam. Så gir han et stikk til fariseerne: Nittini «rettferdige» som ikke trenger omvendelse skaper lite begeistring i himmelen. De bedrar seg selv når de tror at alt er vel. Jesus er selve nøkkelen til både redningen og gleden.

I den andre lignelsen sammenligner han sin omgang med tollere og syndere som en kvinne som letter etter den tiende mynten i samlingen sin. En mynt er verdifull fordi det er satt et bilde og en verdi på den. Som mennesker er vi skapt i Guds bilde og har hans bilde på oss. Vi er verdifulle for han. Han leter til han finner. Og når han finner, blir det fest og glede. Til og med englene gleder seg.

Det er alltid en fare for at vi kan bli som fariseerne og tenke at vi er bedre enn andre. At vi kan bli bedervet av dårlig selskap. Jesus ser etter de som ikke klarer seg på egen hånd. Dersom vi tror at vi fikser alt, så bedrar vi oss selv grundig. Vi trenger alle å få ligge på skuldrene til den gode hyrden på vei til en gledelig feiring som går langt forbi det vi kan forstå med vår begrensede forstand. Dersom du ikke er der, kan du be den gode hyrde om å finne deg der du er. Han er fortsatt glad i mennesker. I hans øyne er du til å dø for. Spesielt om livet har rotet seg til for deg og du innser det.

Bønn for dagen: Evige Gud, du ser oss alltid. Vi ber deg: Rop på oss når vi vil skjule oss for mennesker og for deg, så vi får mot til å leve synlig for ditt nådige blikk, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud, fra evighet til evighet. Amen.