Andakt til 4. søndag i faste

Joos van Cleve (Ca. 1530). Detalj fra "Det siste måltid".

Andakt til 4. søndag i faste
av Audun Mosevoll

NOK MAT FRA DAG TIL DAG

Søndagens tekst: Johannes evangelium, 6, 24-36:

 Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i båtene og dro over til Kapernaum for å lete etter ham. De fant ham på den siden av sjøen og sa til ham: «Rabbi, når kom du hit?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.»
Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.» «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du gjøre?» spurte de. «Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brødet fra himmelen. Guds brød er det brød som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.» Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.» Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.
   Men jeg har sagt dere: Enda dere har sett meg, tror dere ikke

En forkynner jeg kjente sa det slik da han talte om Jesus som ”livets brød”: – Dette ”brødet” må spises dag etter dag. Det kan nemlig ikke lagres. En lever ikke troens liv på oppsamlede klisjeer og uttrykk en har lært, eller på tradisjoner en er blitt vant til. Det fører til død, ikke liv, sa predikanten.

Og han fortsatte:  – Vi opplever dessverre rundt i våre menigheter og forsamlinger, at det tales mye om maskineriet og apparatet for virksomheten, men mindre om selve næringen. Og så kan folk dø midt oppe i pratet om brødet. Vi overstrømmes av forkynnelse, men vi kan likevel dø av åndelig sult, midt i all tale om Guds ord.

Når Jesus viser til fortellingen om Israelsfolket som bokstavelig talt fikk brød fra himmelen under ørkenvandringen, er det for å understreke at saken dreier seg om det å leve, ja overleve.

Folket var totalt avhengige av den næringen som Gud sendte. De fikk imidlertid ikke mer, eller mindre, enn det de trengte for å leve fra dag til dag.

Jesus sier at han er kommet ned fra himmelen for å gi verden liv. Med andre ord: Han er kommet for at vi skal leve, og han oppfordrer oss til å arbeide for den maten som består og gir evig liv.

Da Jesus brukte bildet om ”døren” og ”den gode hyrde” for å understreke hvem han er og hva han vil gi mennesket, sa han: – Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod. (Joh. 10,10) Og han la til:
”Jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.” (Joh. 10. 28)

Det vi får i troen på Jesus er nok til være på veien til Gud og leve i fellesskap med ham som skapte oss og gav oss livet. Og det er den eneste ”åndelige næringen” som kan holde oss oppe i håpet om det gode landet som ligger framfor når livet i denne verden er slutt. Bibelen sier at den som lever i dette håpet er et lykkelig menneske, det har nok både for tid og evighet.

BØNN FOR DAGEN
Barmhjertige Gud, du som ved din Sønn så rikelig har velsignet oss med dine gaver, gi oss å motta ham som det rette livets brød, og dele hans rikdom med alle folkeslag, ved denne din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet og til evighet.