Andakt: Men de skjønte ikke noe av dette

N20 7. febr 2016 4900 Fastel

Fastelavnssøndag 7. februar 2016

Andakt av Oddvar Johan Jensen

 

MEN DE SKJØNTE IKKE NOE AV DETTE

 

Prekentekst (Luk 18, 31-34): 31 Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse. 32 Han skal overgis til hedningene og bli hånt og mishandlet og spyttet på, 33 og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han stå opp.» 34 Men de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa.

 

For tredje gang tar Jesus opp samme tema, sin egen død og oppstandelse. «Men de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa.» Det var først senere det langsomt gikk opp for dem, etter at de hadde erfart at Jesu grav var tom og de selv hadde møtt ham i levende live.

 

Jeg må si jeg har stor sympati for apostlene som slet litt med dette. Det tror jeg Jesus selv også hadde. Det var da også sterke inntrykk som til sist overbeviste dem. De fikk samtale med ham, kjenne og ta på ham, se ham spise og drikke som de andre rundt dem. De ble overbevist, løp og fortalte hva de hadde opplevd. Det var dette som var vendepunktet, da de etter død og grav møtte ham. Da forsto de hva Jesus hadde ment.

 

Apostelen Paulus er kanskje den som fremfor alle setter dette på dagsordenen når han skriver til menigheten i Korint (1 Kor 15): “… er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro også tom. Da står vi som falske vitner om Gud. … hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening …”. Sterkere går det vanskelig an å uttrykke det.

 

Noen ganger har jeg tenkt som så. Det hadde vært fint å kunne basere sin tro på oppdagelsen av den tomme grav, og enda mer på møte med den oppstandne selv. Kunne ta på ham, dele et stykke brød med ham og se at han spiste det samme som meg. Det hadde vært enklere enn å slå en bro to tusen år tilbake og sannsynliggjøre at det var nettopp slik, at det ligger realiteter i det apostelen Paulus beretter.

 

2000 år unna er det lett å havne i samme situasjon som apostlene i Jesu følge, da de ikke forsto noe som helst av det Jesus fortalte skulle skje. De som fulgte Jesus fikk se selv. I 2016 er tro å være overbevist om det vi ikke kan se. Ikke helt ulikt apostlene ligger det konkrete møtet også for oss i fremtiden, i vår egen legemlige død og oppstandelse. Til forskjell fra apostlene den gang på veien mot Jerusalem har vi evangeliet, det er deres fortelling om hva som gjorde at de trodde. Kirkens historie inneholder fremfor alt denne fortellingen om Jesus Kristus, hvem han var og er og at han fremdeles er der for hver eneste av oss, gjennom både liv og død, helt frem til det evige liv.

 

Bønn for dagen

Herre Jesus Kristus, i kjærlighet overga du deg selv til lidelse og død i vårt sted. Vi ber deg: Vis oss den veien du gikk, så vi kan dø med deg og oppstå til det evige liv, du som med din Far og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.