Andakt for 6. s. i påsketiden

aftenbonn6. søndag i påsketiden
Andakt av: Bård Hauge

DET ER SVAR UNDERVEIS
Dagens prekentekst: Lukas 18,1-8

Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet:
2 «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske.  3 I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: ‘Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.’  4 Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: ‘Enda jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til noe menneske,  5 får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, siden hun plager meg slik, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.’»
6 Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier!  7 Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem?  8 Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»

 Av og til blir jeg litt forskrekket over Jesu ord og lignelser og måten han skildrer enkelte mennesker på. Slik er det i denne teksten, der Jesus forteller en lignelse om hvor viktig det er å være utholdende i bønn og ikke gi opp når du henvender deg til Gud. Han bruker en korrupt, uhederlig og hensynsløs dommer som eksempel på en som lar seg bevege av kontinuerlig bønnepress, og synes å bruke dommeren som et bilde på Gud. Men leser vi teksten til endes ser vi at dette er en type sammenligning der Jesus sier at når selv uhederlige mennesker lar seg påvirke av andres ønsker, hvor mye mer skal da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt! Gud er rask til å hjelpe sine, sier Jesus.

Han fortalte en gang tidligere en lignende historie til sine disipler: ”Finnes det en far blant dere som vil gi sønnen sin en orm når han ber om en fisk, eller gi ham en skorpion når han ber om et egg? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Far i himmelen gi Den hellige ånd til dem som ber ham!” (Luk 11:11-13).

Bønn er et stort mysterium. Tenk, hvilken rettighet vi har som kan henvende oss til Gud, den allmektige, himmelens og jordens skaper, med våre behov, ønsker og lengsler! Vi kan lukke ham inn i våre liv og regne med at han hører oss når vi ber. Han vil gi oss det beste, til sist det evige liv. Det er meningsfullt å be til ham, mye mer meningsfullt enn å be til figurer av tre og stein eller forfedrenes ånder, slik noen av mine kjenninger gjør. Men det er likevel en gåte for meg hvorfor vi skal be, når Gud likevel vet om alt vi trenger til og lengter etter, lenge før vi har bedt om det. Kanskje bønnen er mye viktigere for oss enn for Gud? Vi trenger å lære at vi er avhengige av Ham i alt, og formulere dette med eller uten ord i vår bønn.

Bønn fødes ofte av nød og desperasjon. Gud synes langt borte, og bønnen kjennes som et skrik ut i lufta. Da er det godt å bli minnet om det som Trygve Bjerkrheim synger om i sangen ”Det er makt i de foldede hender”:

Det er svar underveis, engler kommer med bud.
Om det drøyer, det fram dog skal nå.
For det lovet jo løftenes trofaste Gud: Kall på meg, og du hjelpen skal få!

BØNN FOR DAGEN Himmelske Far, du som hører våre bønner, vi ber deg:
La viljen din skje på jorden. Hjelp oss å stole på din omsorg og legge alt fram for deg,
så Kristus ved troen kan bo i våre hjerter, han som med deg og Den hellige ånd lever og råder,
én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.