Andakt for 5. s. i påsketiden

Weinstock5. søndag i påsketiden
Andakt av: Anita Skjæveland

HØRE TIL – IKKE FÅ DET TIL
Dagens prekentekst: Johannes 15,1-8

Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden.  Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner. Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det. For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler.

Der er et fellesskap av dem som hører til –ikke av dem som får det til.

Søndagens prekentekst handler om å være ikke om å gjøre. Det er mysteriet i kristendommen. Denne teksten står etter at Jesus har fortalt at han er den gode gjeteren, etter at han har sagt «Jeg er veien , sannheten og livet» Helt til slutt, før han skal lide og dø sier han til disiplene sine- til de som følger etter: Jeg er det sanne vintre og dere er grenene. Mitt norske tre er en gran, pyntet til jul – med stamme og grener. Vintreet har ikke stamme –treet og grenene er sammenvevd. Hvor begynner treet og hvor begynner grenene? De er ett.

Når vi tror på Jesus er vi ett med Jesus. Vi får Den Hellige Ånd i dåpen og vi forenes i hans død og oppstandelse. Vi får del i  hans kropp og hans blod i nattverden. I den gamle nattverdliturgien sto det at vi blir «forenet med ham som grenene på vintreet». Den levende grenen sitter fast på vintreet. Den visne grenen har ikke kontakt lenger. Gartneren som steller treet passer på det så godt som mulig, men en gren som ikke er plassert slik at den får næring og liv. Den visner.

Det er plasseringen på treet som teller – ikke størrelsen på grenen eller akkurat hvor den sitter, men at den har kontakt. Jesus er det sanne vintre. Du er grenen. Du kan ikke bestemme deg for å holde avstand, for da visner du. Bli i meg sier Jesus, så blir jeg i dere.

Å fikk jeg kun være den minste kvist – på vintreet ditt, Herre Jesus Krist!
Og måtte så aldri vi skilles igjen, men elske og elskes som venn hos venn.
(Norsk Salmebok nr. 609)

Den andre siden ved det å være gren er at det ikke bare er Jesus og meg. Men det er Jesus og vi – vi «vinkvister», vi som er med i fellesskapet, ikke fordi vi er naboer og venner, men fordi Jesus binder oss sammen med seg og med hverandre. Der er et fellesskap av dem som hører til –ikke av dem som får det til. Da er vi del av et fellesskap som hver dag trenger å be den bønnen Jesus har lært oss:

Vår Far i himmelen! LA navnet ditt helliges. LA riket ditt komme. LA viljen din råde på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød. Tilgi oss vår skyld slik også vi tilgir våre skyldnere. Og LA oss ikke komme i fristelse! For riket er ditt – og makten –og æren – i all evighet. AMEN.

BØNN FOR DAGEN Livets Gud,
du som ved din Sønn Jesus Kristus har opprettet ditt rike blant oss, vi ber deg:
Bevar oss i din kjærlighet, så vi kan bære rik frukt, som grener på det samme vintre,
Jesus Kristus, som med deg og Den hellige ånd lever og råder,
én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.